Episode 4 - Great Barrier Reef (og turen hjem...)

De tre utskremte fra Norge har i løpet av en kort måned kjørt over 4000 kilometer, på begge sider av veien. Takk til Lena for å balansere den statistikken. Etter fallskjermhoppingen var det rom for litt lett feiring på Cairns' berømte utested The Woodshed, et sted med en slik klasse at du bare løper til baren for å støtte innehaverne. Følgelig var det mange løse skruer å samle opp da vi våknet kl 7 dagen etter.

Rettelse, Bjørnar var allerede oppe kl 6 for å ta sin obligatoriske, timeslange avrusningsdusj. Da han kom tilbake til bilen hadde selvsagt Serban låst seg inne for å sikre skjønnhetssøvnen sin, og etter å ha banket på mangfoldige ruter måtte Bjørnar til slutt ta tak i takstativet og vugge hele bilen for å vekke livskraften i vår rumenske venn. Omsider kom de 3 seg avgårde, og inntok en bedre frokost på brygga før båten gikk. 

Det er ingen vits i å lage overskrift om at flere av oss var litt "glassmanet" innvendig etter The Woodshed, Og ellers kledelig røde ansikter forandret seg til stilrent grått med ispedd grønt. Bjørnar var imidlertid ikke interessert i å ta sjøsyketabletter, han var overbevist om at naturen kom til å ta ham inn i sin omtenksomme barm og fjerne fyllesyken i øyeblikket kroppen traff vannet. 

I skrekkblandet fryd tittet de to andre bort på Serban gjennom dykkermaskene, og ventet på en orange sky som skulle komme ut gjennom snorkelen. Det skjedde dessverre aldri, så da brukte vi tiden vår på å dykke istedet. Vi var nede på ca 12 meter og så skapninger i alle tenkelige former og farger. Dessverre kunne ikke speilrefleksen bli med så dypt som 12 meter, derfor fikk den bare snorkle. 

På veien tilbake satt Serban og tenkte for seg selv at dagen hadde vært fin, men at han gjerne skulle dykket i Great Barrier Reef også. Han ble derfor svært glad da vi fortalte ham at det var akkurat der han hadde vært. 

Urutinerte studenter klarte ikke å holde iveren tilbake når det gjelder å holde brusen så kald som mulig, dekorerte kjøleskapet innvendig med forfriskende cola ikke bare én, men to ganger på to dager. Det ble en kort seanse for å fordele skyld før guttene delte noen brus og var glade igjen. Bjørnar er nå på en streng diett bestående av Glacéau Vitamin Water. 

Det var også på veien hjem fra Cairns at vi møtte Australias hittil eneste rævhøl. Da vi fikk beskjed om å overnatte til bensinstasjonen åpna, kjørte vi bort til et campingområde like ved siden av. Der møtte vi en herre med kraftig stemme og svært optimistisk syn på hvor mye vi kunne stappe opp i rumpa. Vi sov med ett øye åpent den natten, og rakk derfor også å få med oss at det smalt i kjøleskapet igjen. 

Vi stakk innom Billabong Sanctuary og hilste på lokale kenguruer, og poserte med en koalabjørn på fanget som sprikte så voldsomt at vi ikke kan legge ut bilder av det. 

Tilbake i Townsville møtte vi en liten krabat som kalles possum, og Bjørnar ble svært glad for å ha fått en navnebror her... Possum er en liten krabat som nesten har menneskehender, og er veldig glad i brødskive. Vi rakk å ta noen bilder før det var god natt. 

Da vi var omtrent én time nord for Brisbane bestemte vi oss for å dra på Aussie World, en fornøyelsespark som viste seg å ikke bare være for barn mellom 3 og 12 år, men som også var omtrent forlatt. Vi frydet oss så lenge vi kunne, men måtte skape vår egen action i form av et stadig mer utagerende slag minigolf. Det var ingen tvil om at det måtte sterkere skyts til for å skremme tøffe nordmenn, og vi satte kursen mot Dreamworld et par timer sørover. Problemet var bare at vi ikke tenkte noe over hvor vi burde bo, og endte opp med å loke rundt i flere timer før vi prøvde å campe på et havneområde midt i Gold Coast sentrum. Selveste etellerannet med id-badge fra det lokale Council kom og forklarte oss at dersom han fant oss igjen, ville han lette oss for $ 1000,-. Vi følte oss litt som misbrukerne på plata. "Jeg bryr meg ikke om hvor dere holder til, bare ikke her". I Australia er det nemlig ulovlig å campe på alle andre steder enn skiltet camping. Og når alle campingplassene stenger kl 19, hadde vi et problem.

Vi var i ferd med å campe på Bond University da vi oppdaget en anleggsplass langt uti krattet ved veien. Her var det rikholdig flora og fauna, og folk turte omtrent ikke gå ut av bilen. Men; bare timer senere var feststemte studenter klare for Dreamworld, en av verdens beste fornøyelsesparker. Utenfor sesongen er det heller ikke så mye kø, derfor var det fullstendig mørbankede mennesker som luntet ut ved stengetid. Selvsagt hadde de kjøpt ubegrenset årskort til både Dreamworld og vannparken vegg i vegg, for kun litt mer enn det koster for 2 dager i Dyreparken. Dagen etter var det strålende sol og innsmurte gutter og jente fikk kjørt seg i de tallrike skliene i vannparken.

Og slik endte våre feriedager her i Australia for denne gang. Vi er i ferd med å fullføre den andre uken her på Bond, og kommer med en artikkel om det senere.

Men, helt til slutt! Som dere ser i slutten av episoden snek Lena seg hjem senere enn gutta boys en sen kveld i Surfers Paradise, og overrumplet dem i sin stuntreportasje. Heldigvis er enkelte raske til å snu det redaksjonelle innholdet, og Bjørnar vartet opp med å lage lydsporet til en slags skrekkfilm. Problemet er at ingen vet eksakt hva han sier. 

Hva tror du? Skriv ditt forslag i kommentarfeltet og finn JucyPeoples store førstepremie! (Som er hemmelig foreløpig)