Energidrikk, dildo og dopapir

De siste ukene på Bond har inneholdt mye. Fra tv-studio til location i skogen, fra hyllest og heder til illsint Campus Security. 

I toppen av artikkelen ligger reklamen til Bjørnar. Noe av det aller dyreste innen filmindustri er når man skal skru tiden tilbake, og i dette tilfellet kostet det 6 dollar. Nemlig vikinghjelmen til Serban, egentlig beregnet til 5-åringer. Dessuten hadde produsenten (Bjørnar) litt hodebry siden begge guttene i en produksjon (Lenas) i solskinnet tidligere på dagen pådro seg et par stilige solbriller hver. Det ble besluttet at hele reklamefilmen er utpreget historisk og politisk ukorrekt, og at man dermed kan se mellom fingrene med denne detaljen. Når det gjelder islandsken er det sannsynligvis et forbedringspotensial også der...

Dagen etter var det klart for Serbans produksjon, som etter litt kommunikasjonssvikt på skolen ikke lenger kunne skytes i studio, men på do. De to guttene gjorde sitt ytterste i kreativ lyssetting og Bjørnar måtte gå på do omtrent 30 ganger på rad. Resultatet ser du her:

Lena har ikke lagt ut sin reklame på Youtube ennå. Felles for reklamefilmene slik vi opplever dem er at mange ønsker å være morsomme, for å ta fokus vekk fra manglende kunnskaper. Derfor handler minst to av reklamene om promp, i tillegg til disse om dildo og dopapir. Bekymrede norske foreldre som frykter at barna deres er barnslige og risikerer å bli fraløpt på livets landevei kan ta det helt med ro, humoren her nede er minst like dårlig som i Norge. 

I TV-studio 1 har vi nå filmet vårt første magasinprogram på 25 minutter. Det ble gjort mange feil som det bør være mulig å lære noe av. Bjørnar tok på seg bjørnedrakt og var kokk, før han hang opp fisken han hadde laget i et tre på campus. Den henger der ennå, en uke senere, og det lukter stadig verre.

Som et ledd i denne "bjørnebølgen" fikk samme kar på seg en bjørnedrakt igjen noen dager senere, for å filme et segment til neste program om en såkalt "Hugging Bear", som bor i skogen på campus og sniker seg ut for å få klemmer. Søt idé, sant? Vel; Hugging Bear-kostymet ble tatt på feil vei da Bjørnar dro opp glidelåsen på magen istedenfor på ryggen, og dermed kunne halen på bjørnen i et subjektivt tankesett oppfattes som en penis. Det var imidlertid ingen som reagerte på det, før en bitter og gammel mann fra Campus Security tok affære. Bjørnar har utpreget erfaring med kranglete sikkerhetsvakter fra både jobb og fritid i fotballsupportermiljøet, men dette overgikk selv hans kompetanse. Etter at sikkerhetsvakten først oppfordret Hugging Bear til å forsøke å løpe fra ham, og deretter sa at det neppe ville være noen god idé, ble det forsøkt forklart at dette var et opptak til et PG-rated show med alle papirer i orden og at det slett ikke hadde noen seksuelle, zoofile undertoner. Da fyren ikke ville gi seg og fortsatt skulle arrestere Hugging Bear gav Bjørnar opp, satte bjørnehodet tilbake på plass og fikk tak i produsenten sin som var like i nærheten. Sikkerhetsvakten forsøkte å hindre Hugging Bear i kontakte produsenten, før han ble satt under press fra en utdannet advokat og en forbanna Hugging Bear som ble mer og mer interessert i å bli lagt i jern for å komme på nyhetene. Han backet til slutt ut og lot oss gå. I et laidback land som Australia finnes det svært få rævhøl, så når vi først støter på ett blir vi liksom caught litt off guard, for å si det på norwenglish. 

Etter 3 uker med regn har vi nå hatt noen dager med sol. Vi har selvsagt, som seg hør og bør, blitt brent igjen. Nå faller huden til bakken og ny brunfarge kan påbegynnes. Selv i hektiske dager kan det heldigvis skvises inn et par timer på stranda, noe som ifølge våre kilder får folk i kalde Norge til å hate oss. 

Vi har nå begynt å se på flybilletter hjem, som logisk nok koster dobbelt så mye som billettene vi kjøpte for å komme hit. Selv ikke flyselskapene har lyst til å reise herfra. Før vi drar blir det nok et mektig garasjesalg, da vi hadde overvekt på veien ned og har kjøpt en del ting (i tillegg til at vi nå har 3 kg mindre bagasje med Etihad). Vi hadde store planer om jul og nyttår i Sydney og Bali, men av økonomiske årsaker er det neppe praktisk mulig å gjennomføre. Derfor heller det mot hjemkomst en gang mellom 16-20. desember.