I mange land er det tradisjon for at man står opp når hanen galer. Hos oss var det imidlertid en annen hane som vekket oss kl 5 om morgenen. Det var Serban, og han var ivrig etter å komme seg videre. Etter litt sure miner fra de andre var bilen pakket sammen og på veien litt over kl 7, og vi var kun et par timers biltur unna Hervey Bay, en kystby øst i Australia.

Les mer …

Bjørnars genser
Serbans tskjorte
Alles sokker og undertøy
En pose kanelboller

Etter 34 timer på fly ramler man inn i en merkelig sinnsstemning. Humøret svinger litt, man får spasmer i beina, man mister følelsen i rumpa, man mister tålmodigheten med nabopassasjerene, og så videre. Vår tur begynte med Brüssels Airlines til... Brüssel. Overvektige kofferter måtte ompakkes og de ellers praktiske og lette håndbagasjene ble forvandlet til uhåndterlige monstre med bærereim. Godt organiserte som vi er klarte vi likevel å komme lovlig sent til gaten, etter å ha inntatt en bedre lunch på Pizza Hut. Denne flyturen gikk forholdsvis fort, hvertfall i forhold til de andre nå som vi kan se tilbake på det hele. Parfyme ble påført i Tax-Free-en for å dekke over framtidens ulumskheter.

Les mer …

Foreldre: Usympatisk

Foto: Mike Johnson, www.sxc.hu

Med mange år bak meg i speidern er jeg ikke helt ukjent med å pakke en viss beholdning av ting man må ha med seg. Men dette var for ralleturer på max 1 uke, og omvendingen til et halvt år er rimelig stor. I praksis trenger vi å komprimere 16m² ned til en etter forholdene liten trillekoffert. I tillegg er det en rekke andre ting du trenger på tur. Her følger noen råd fra oss, for å sikre at din tur vil bli perfekt.

Les mer …

Foreldre: Trygt

Jeg må innrømme én ting med en gang, og det er at jeg har utpregede problemer med ordet "blogg". Når man snubler inn et sted og blir foret med at en tenåring har "spist brødskive med baare leverpostei til frokost og jeg bare hæ, liksom" går det kaldt nedover ryggen på enkelte, og for meg fortsetter den kalde følelsen nedover i St. Olavssprekken og helt inn i ballongknuten som et kjølig rektoskop festet foran på Gjøvikbanen. Sensasjonen om leverpostei får snoppen til å krype opp i sneglehuset, strømmen går og en leddbuss med psykisk utviklingshemmede lander på taket i sjokket med kjønnslemlestende resultat. Derfor har det ikke vært helt uten betenkeligheter denne siden ble laget, siden terskelen for nytt og nyttig er så fordømt lav at alle er interessert i absolutt alt, hele tiden. Vi har et ansvar for dere som brukere, at vi ikke gir dere så hard bakoversveis at hårfestet aldri kommer tilbake. Eller... Kan det være at en utviklet besøksstatistikk på blogg.no i stor grad er utgjort av eldre menn og barn som ikke følger med på skolen? I så fall kan vi puste lettet ut og leve normale dager. Eldre menn går hen i historien og barn som brukte tiden sin på blogger framfor å følge med i O-fag (for det er det det fortsatt heter?) faller ned til samfunnets bunnlinje. Og vi kan oppdatere dere med våre opplevelser, utskeielser, faglig framgang og så videre. Men om vi har spist leverpostei eller ei, det kan vi ta 150 meter rennafart og drite i.  

Les mer …